Å LØPE SOM GRAVID?

Åååh som jeg har savnet å løpe! Har nesten ikke løpt siden jeg ble gravid. I første trimester var jo ikke magen noe problem, da var vel heller puppene mer plagsom. Men, jeg var jo litt dårlig + veeeldig trøtt, så det siste som fristet var å ut å løpe. Men nå som jeg er godt inne i andre trimester, er formen topp igjen, energien også (så lenge jeg sover nok), så da fristet det å prøve seg på en løpetur.

Det var helt klart mye tyngre enn før, ingen tvil om det, så det gikk ikke så fort akkurat. Men det som plaget meg mest var smerter nederst i magen. Litt som å løpe når du må skikkelig tisse, eller med mensensmerter. Å løpe nedover var verst, på flata var litt bedre, men i oppoverbakke var helt klart best.

Helsedirektoratet anbefaler; 

Da hjertefrekvensen øker under svangerskapet, gir ikke alltid pulsen noen bra indikasjon på intensiteten i en treningsøkt. Det anbefales i stedet å bedømme den fysiske belastningen med en «snakketest» eller med Borgs RPE-skala (..) Borgs skala måler subjektiv anstrengelse mellom 6 og 20. Anbefalt nivå under graviditet er 12–14, det vil si litt anstrengende. 

En annen ting de presiserer er å ha med vann, og å ikke bli for varm, da dette kan skade fosteret. Men dette er vist mest nøye de første tre månedene.

Anbefalingene for fysisk aktivitet under svangerskapet finner du HER. 

Aaaanyways. Det blir nok ikke mye løping kjenner jeg, styrke funker mye bedre. Jeg ELSKER virkelig å trene styrke om dagen. Det føles utelukkende godt, jeg kjenner jeg blir sterkere, og ikke minst gladere og får mer energi! Men, jeg har fortsatt yst til å prøve meg litt mer på bakkeintervaller, før jeg blir alt for stor og tung. Dog passe på at ikke pulsen blir alt for høy, evt. bare gå i bratt oppoverbakke. Det var i alle fall skikkelig deilig å løpe litt igjen! Kjørte noen drag i en slak oppoverbakke. Skal prøve litt til, og legge ut en økt hvis jeg finner noe jeg synes funker bra.

Men lurer på deres erfaringer med løping under graviditeten? Spør etter både kunnskap og erfaring altså. Hadde dere også smerter? Går det over, blir det verre, er det farlig? 

14 kommentarer

  1. Min erfaring er at kroppen er veldig flink til å gi beskjed selv om hva som er greit og ikke, og din egen følelse av smerte/ubehag er en god indikasjon på hva som er greit og ikke. Det er ikke farlig i utgangspunktet å løpe som gravid, i hvert fall ikke hvis du har en løpeform inne fra før. Hvis du ikke er vant med å løpe ville jeg kanskje begynt andre former for trening. Jeg har hatt to svangerskap. I det første løp jeg frem til et par uker før jeg fødte, men mye kortere og lettere økter mot slutten selvfølgelig. I det andre sa kroppen i fra mye tidligere at nå var det nok. Kjenner meg igjen i det med ubehag i bunnen av magen spesielt i nedoverbakke, så det er helt normalt men ikke farlig. Gjør det som føles bra for din kropp og som gir deg glede. Det er uansett bare veldig bra med fysisk aktivitet i svangerskapet, så lenge det føles greit, da det er et pluss å ha litt krefter når fødselen kommer. Masse lykke til med rugingen 🙂

    1. Maren Aasen

      Ja, nettopp det tenker jeg også. Så lange løpeturer på flate og nedover blir det nok ikke, men heller løpe/gå fort oppover som føltes greit. Enn så lenge 😉 Takk!

  2. Kristin

    Jeg løp lenge med første mann, ikke så lenge med nr 2. Det var etterhvert åpenbart at det pressa nedover, jeg måtte tisse med en gang jeg løp og det var ubehagelig. Da er det bare å stoppe. Nedpress gjør ikke bra for bekkenbunn, delte magemuskler osv. Babyen har det ikke vondt, men du kan få mer problemer med bekkenbunnen etter du har født. Jeg sliter enda fordi jeg løp for lenge med nr 1. Det er 8mnd siden jeg fødte nr 2, jeg har trent bekkenbunn både før og etter fødsel flere ganger i uken med hjelp av spesialist, men jeg er fortsatt slarkete i bekkenbunnen. Jeg tror det kommer av at jeg pressa meg for mye på løping og feil styrketrening med nr 1(jeg har hatt normalt store barn og normale fødsler). Men alle er forskjellig, så lytt til kroppen!:) Husk å styrke bekkenbunn. Les deg opp på det, står masse bra på nettet. Trening er iallefall generelt superbra for både mor og barn🙌🏻 Prøv deg feks på løping/gåing i motbakke eller trapp(mindre belastende for bekkenet)

    1. Maren Aasen

      Oj, det er veldig fint å vite! Merker stor forskjell nå på hvordan han ligger ja. Ligger han å presset langt nede er det jo ubehagelig bare å ligge rolig. Kommer nok helt klart bare til å løpe når/sånn at jeg ikke kjenner særlig smerter. Har hørt mye snakk om å trene bekkenbunn, så er vel på tide å sjekke det ut! Takk 🙂

  3. Jeg var vant til å løpe før jeg ble gravid (da ca. 20-30 km per uke, ulike typer økter). Det har jeg fortsatt med hele graviditeten, men trener mest styrke. Er nå i svangerskapsuke 26 og jogger fortsatt rolige turer. Har mer fokus på å varme opp og trappe ned. Foreløpig har jeg ikke fått vondt mens jeg løper og jeg kommer nok til å velge en annen aktivitet når det skjer.

    1. Maren Aasen

      Herlig å høre! Og Grattis! 😀 Da er du en måneds tid forran meg 😉 Ja, får vel prøve meg frem litt mens det enda kjennes greit. Blir nok snart for stor og tung uansett. Styrke er fortsatt kjempedigg! Lykke til!

  4. Mari Rangnes

    Hei Maren!:) for min del funket løping i motbakke supert. Jeg løp kortintervaller og 1 minuttere funket knalltopp. 🙂

    1. Maren Aasen

      Åh så fint å høre Marimor <3 Skal prøve meg litt mer på det! 1minuttere hørtes fornuftig ut, da tester jeg det nå i dag! Takk <3

      1. Mari Rangnes

        Gikk det fint?:))

      2. Maren Aasen

        Jaa, gikk veldig bra! Kjørte 1/1 x 10 i bratt bakke i skogen. Høres det greit ut med 1 min pause for å gå ned også synes du? Pulsen lå stort sett på mellom 70-80% av max opp bakke, og 60-70% ned bakke. Kjentes helt topp ut både mtp. smerter og puls i alle fall. Akkurat passe tungt. Så kommer nok til å legge inn en sånn økt nå og da så lenge det går 😉 Takk for tips babe <3

  5. Kristin

    Eg løpte mykje før eg blei gravid, litt i første trimester og litt meir i andre trimester. Plutselig sa det stopp, eg fikk samme type smerter som du snakker om (mens-lignende smerter nederst i magen). Då valgte eg å lytte til kroppen og la være å gjøre aktiviteter som framprovoserer smerte. Fjellturer/skogsturer og rask gange funker fint – og gir den daglige dosen med frisk luft 🙂 Savner løping og gleder meg til å kunne begynne med det igjen når kroppen tillater!

    1. Maren Aasen

      Skjønner! Raske gåturer i skog og fjell høres lurt ut! Det er jo tungt nok uansett. Gledet meg til det jeg også! Og kanskje fint å ha en pause fra det også, så blir man ekstra motivert 🙂

  6. Hei Maren!

    Jeg er også gravid og er nå i svangerskapsuke 29. I første trimester var jeg i god form og merket svært lite til graviditeten, med unntak av ekstrem trøtthet. Derfor tillot kroppen min meg å trene som jeg pleide før jeg ble gravid, det vil si styrketrening 3-4 dager i uka og løping utendørs 1-3 dager i uka, alt ettersom form og lyst. Jeg kunne fint løpe mellom 5 og 8 km uten ubehag eller vondter. I andre trimester begynte jeg å kjenne på smerter nederst i magen under løpingen, ligner på slik du beskriver, og begynte derfor heller å gå. Jeg fikk også følelsen av at jeg holdt på å tisse på meg for hvert skritt, og måtte ofte stoppe og tisse i grøfta, hehe. Jeg begynte også å kjenne litt på kynnere på denne tiden, samtidig som jeg fikk påvist morkake i front og fikk råd fra jordmor om å ikke framprovosere magesmerter/kynnere/menssmerter (da dette kunne øke risikoen for blødning og prematur fødsel, men det har jeg heldigvis ikke sett noe til enda). Styrketreningen fortsatte jeg med som før. Nå løper jeg veldig lite, jeg tenker ofte at jeg har lyst, men når jeg først prøver så blir det fort ubehagelig. Jeg går likevel turer hver dag på ca 5 km, hvor jeg innimellom løper så langt og lenge jeg orker deler av turen. Jeg trener nå styrke ca 3-4 dager i uka på treningssenter, fremdeles med ganske mye belastning, både fordi det kjennes greit og kontrollert ut, framorovoserer ingen vondter eller ubehag, kroppen min er godt vandt med både bevegelsene og motstanden, og det gjør meg utelukkende godt og gir meg energi og glede. Jeg trener selvsagt noe lettere enn før, for eksempel med økt antall repetisjoner og lengre pauser, fordi jeg raskere blir andpusten og får høyere puls enn før. Jeg prøver også å lytte til kroppen, og trener lettere eller tar treningsfri de dagene jeg føler for det, men jeg forsøker å bevege meg litt hver dag, da jeg kjenner at det hjelper godt på både humør og energi, og jeg tenker at det er positivt å stille så forberedt som man bare kan i forkant av mitt livs heftigste treningsøkt som venter i slutten av september:)
    Gøy å lese gravidinnleggene dine (og alle andre innlegg forøvrig)! Lykke til!:)

    1. Maren Aasen

      Tusen takk for at du deler, interessant å høre! Testet 1-min bakkeintervaller i dag, og det gikk veldig bra. Men tydelig at jo brattere jo bedre ja, da går det ikke så fort, men pulsen stiger raskt. Fortsetter nok mest med styrke + litt i bakke så lenge det kjennes greit. Kommer nok også til å ta det opp med jordmor på neste time, just in case 🙂 Deilig å bevege seg og kjenne man får energi av det! Og også deilig å ta det heeelt med ro de dagene det trengs 😉 ZZzzzzz Masse lykke til til deg også! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *