GRAVID UKE 34 – BEKKENLØSNING

Hei og hopp, også var det både oktober, ny uke, og jeg rekker ikke henge med. Luca er i California og surfer, så jeg føler ikke jeg gjør stort annet enn å jobbe i bryggeriet. Jeg har vært dere hele helga, og har ikke så mye spennende og melde om dagen. Gleder meg til han kommer hjem kan du si!

Noen husker kanskje at jeg også egentlig skulle være med til Cali, og booket billett i vår, i håp om at formen fortsatt var fin til å kunne dra? Vel, det har den i grunn vært, men så kom jobb i veien i stedet. Friheten med å være sin egen sjef er jo å kunne reise når man vil, men bakdelen er at man må være hjemme å ta ansvar om det er noe som dukker opp. Nei, da er det ikke bare å stikke av, også er det noen andre som tar jobben. Men, kanskje var det også for det beste…

 Jeg er nemlig nå i uke 34, og har under 7 uker igjen til termin!

Den siste uka har jeg begynt å kjenne på at det nærmer seg innspurten, med bekken- og ryggsmerter. Det er vel det som kalles bekkenløsning, og det er vel for så vidt både helt normalt og bra. Hormoner gjør at bekken og ledd løsner opp, blir mykere og gjør seg klart til at noe skal komme ut. Men da tåler det også mindre. Så nå gjelder det å klare å roe ned, holde igjen på jobb og trening, og ikke fremprovosere mere smerter enn nødvendig. For DET kjenner jeg dagen etter. Tar man det ikke seriøst kan man også få mer problemer i neste svangerskap, kunne fysioterapeuten fortelle.

Jeg var nemlig på fødselsforberedende kurs, eller kall det heller en samtale med fysio, som var ganske  nyttig. Vi snakket både om kroppsholdning, fødsel og motorisk utvikling av babyen når han kommer ut. Også skal vi på omvisning på føden når Luca kommer hjem.

Mini er nå ca 42 cm, og veier ca 2,3 kg, og det kjennes! Det presses og sparkes på ribbein, og det er til tider ubehagelig å sitte og ligge. Jeg har så vidt kjent på halsbrann, men absolutt ikke ofte eller mye. Kramper i leggene derimot!! Jeg har aldri hatt kramper før nå, men nå skjønner jeg hva folk sutrer over, for fytti grisen… og våkne midt på natta og vri seg av den intense smerten! Auuu. Kjennes ut som leggene brenner opp, eller skal eksplodere! Redningen ble magnesium så klart. Tar jeg DENNE før jeg legger meg, får jeg ingen kramper. Puh.

Matlysten er heller ikke på topp om dagen. Men kanskje har det mest med orket med å lage. Igjen; Luca kom hjem! Men magen vokser som den skal, blodtrykk og vekt er som det skal være, og hjertelyden til mini også. Ellers veksler jeg mellom spenning og glede, men også «sjitt nå er han FAKTISK snart her, og da er det no way back.. hade frihet og livet som jeg kjenner det» ….men aller mest de to førstnevnte altså 😉

Ellers synes jeg fortsatt graviditeten har gått både greit og ganske fort så langt. Går oktober like fort som september, så er vi plutselig i november, og da kan han strengt tatt komme når som helst. Sjitt.

Hvordan går det med mine gravide medsøstre, holder dere ut? Vet jo det er flere av dere som også nærmer seg innspurten! Og hva med dere som har poppet allerede? 

2 kommentarer

  1. Er i uke 39 og takknemlig for at formen er veldig fin. Dagene blir ensformige mot slutten merker jeg, så nå håper jeg på fødsel snart. Prøver å få tiden til å gå med tur, korte styrkeøkter, se serier, gjøre enkel yoga og slappe av på sofaen. Og koser meg ekstra med god mat og besøk hvis jeg orker. Tips: Ikke les/bry deg så mye om andre sine tegn på at fødsel nærmer seg. Angrer på at jeg har lest alt jeg kom over om det. Jeg har trodd leeenge at nå MÅ det skje i løpet av et par dager. Førstegangsbommert!
    Lykke til de siste ukene 🙂

    1. Maren Aasen

      DA er det like før ja gitt, herlig 😀 Kan tenke meg de siste ventedagene går treigt ja. Men er vel bare å nyte det, snart smeller det 😉
      Selv må jeg nok jobbe litt helt til siste slutt, så satser på det gjør at ventetiden går litt kjappere.. og er forberedt på at det kan ta lengre tid enn forventet 😉 Masse lykke til!!! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *