VEIEN TIL SURF KOMBUCHA AS

For sånn ca. nøyaktig ett år siden solgte vi vår første flaske Surf Kombucha, Luca og jeg. Det ble raskt interesse for produktet, så vi stod på hele sommeren og lagde så mye vi klarte. Luca var borte fra Portugal, bølger og surfing i tre måneder i strekk (sin lengste pause noen sinne), stuck på en gård i Nord-Trøndelag…. Store kontraster, og du kan jo tenke deg hvordan han følte det av og til, å være borte fra det han har vokst opp med og elsket og drive med nesten hele livet. For ikke å snakke om når høsten, vinteren, kulden og mørket kom. Vi levde livet på gården, brygget kombucha, merket, tappet og korket, en og en flakse. Jeg for min del, skulle jo bare være hjemme ”en liten periode… på ubestemt tid…” som jeg sa. Og nå har jeg bodd hjemme hos mamma og pappa, sammen med Luca i ett og et halvt år. Gårdslivet høres kanskje idyllisk ut (og det et det forsåvidt også), men for oss var og er det ingen drømmesituasjon sånn som det er nå, det har heller vært en tolmodighetsprøve.

Grunnen til at vi har holdt ut, var jo at vi så den enorme positive responsen, og all støtte vi har fått på veien. Vi skjønte fort at dette kunne jo faktisk bli noe stort. Men av rastløshet og frustrasjon av å være en plass vi ikke hadde lyst til å være, savn av venner, bølger og å ”være der det skjer”, skjønte vi også at om vi skulle fortsette måtte det skje noe, og det kjapt! Vi hadde ikke tid til å sakte med sikkert bygge sten på sten, vi måtte få opp hele jævla muren i en smell. Og den muren skulle helst vært oppe i går!

Men så lett er det jo ikke.

Det passet derfor veldig bra at Håvard Gausen og Gaus Invest viste interesse og ville være med på laget. Og dette skulle bli starten på den bratteste lærekurven jeg har hatt hittil, uten tvil. For mens jeg satt i mattetimene og runnet Super Mario flere ganger, og omtrent sovnet hver gang pappa prøvde å trykke noe fornuftig inn i hodet på meg før en prøve… ”det er hjernens måte å rømme på” kunne han fortelle meg. Og da syntes jeg i grunn det var greit, en helt naturlig reaksjon altså, som jeg ikke kunne noe for… så skulle jeg plutselig nå begynne å ha peiling på budsjett, AS, akjser, lån, renter, egenkapital, regnskap, marked og hele den pakka der. Hjernen sovnet igjen, av og til. Men ikke like lett som før heldigvis. For nå hadde jeg ikke noe valg, jeg ble virkelig kastet ut i det. Luca også.

Denne muren som helst skulle ha vært oppe i går, det var nytt lokale nede i kjelleren til Inderøy Slakteri. Det var nytt, større og mer automatisert bryggeutstyr, og det var tappelinje. Det hørtes liksom så enkelt ut å bare få bestilt noe utstyr, men når man investerer for flere millioner, er det visst ganske mange detaljer som skal på plass først. Og TING TAR TID. Det har vi lært. AS´et skulle på plass, vi måtte finne ut hvilket utstyr vi trengte, hvor det var best å bestille fra, og ikke minst penger, vi trengte penger. Fristene vi har satt oss underveis i prosessen har blitt utsatt flere ganger. Mye skulle være på plass før jul… og nå er det straks mai.

I den tiden det var på det verste med møter, forhandlinger, søknader og diskusjoner, leste jeg boka til Petter Stordalen. Og når vi gikk inn i ”viktige forhandlingsmøter” (haha.. de føltes veldig viktige for meg altså), følte jeg meg litt som Stordalen… bortsett fra at jeg ikke hadde peiling på hva jeg holdt på med.

Selv om jeg ikke hadde peiling på hva jeg holdt på meg, og vi følte ting ikke kunne gå fort nok, har det jo faktisk skjedd utrolig mye på bare ett år. Og det er takket være gjengen vi har hatt med oss på veien. For det første har vi jo Gangstad Gårdsysteri og mamma, Astrid Aasen med oss. De som kjenner henne vet at hun får det som hun vil. Det er ikke uten grunn at hun også er kjent som ”bulldoseren” (visste du det, mamma?). I tillegg har vi hatt med oss Pappa, Perry Frøysadal, og Håvard Gausen.. du skal lete lenge for å finne noen så sterke og solide som de. For ikke å snakke om Marius Værdal fra Proneo som har gjort en kjempejobb for å hele veien holde skuta i riktig retning. Uten han vet jeg ikke hvor vi hadde vært nå. Også må vi ikke glemme Thomas Sjue i Austmann Bryggeri som har stilt opp og delt ekstremt god kunnskap fra bryggemiljøet! Det hjelper så klart også å ha Innovasjon Norge i ryggen. Vi er også veldig glade for at svigerinne Maren Tangstad er med i gjengen. Hun er utdannet innen matvitenskap, har vært med siden dag én, og kommer nok til å være med mer og mer i den daglige driften på sikt.

FOR en gjeng, hæ?!

Så sånn er stå. Det har skjedd MYE bak kulissene de siste månedene. Jeg har ikke delt så mye om det her, men de som har fulgt med på snapchat har fått med seg mye av det som har pågått, både ups and down, gleder og frustrasjoner. Vi er evig takknemlige for ALLE som stiller opp, heier og ikke minst kjøper Surf Kombuch! Og gleder oss stort til høsten og et nytt kapittel for Surf Kombucha, nå som et AS!

Nå lander Luca og jeg straks i Portugal og skal nyte noen dager med surf, sol og bursdagsfeiring og lade opp til sommeren. Luca skal også konkurrere i Surfe-VM i Frankrike i slutten av mai, med Surf Kombucha logo på brettet 😉

FB Maren Aasen     IG maren_aasen    Snapchat mareneaa    YouTube Maren Aasen    Surf Kombucha 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *