DYRK DINE EGNE GRØNNSAKER SAMMEN MED ANDRE

I fjor var jeg med på andelslandbruk for første gang, der ca 20 pers deler på et stykke jord og sammen dyrker diverse grønnsaker. Så fra nå og helt fram til høsten møtes vi på dugnader for å gjøre klar jorda, plante og så, luke ugress, høste inn og fordele grønnsaker oss i mellom når de er klare på sensommeren/høsten. Alt dyrkes økologisk.

Etter en litt brå start i fjor med en evigvarende jobb meg ugressluking (jævla kveka) som pågikk til langt utpå sommeren, sa jeg til meg selv etter endt sesong at jeg ikke skulle være med i år. Herreguuuuud for en luksus å kunne gå på butikken å kjøpe fiks ferdig dyrket, plukket og til og med VASKET (er du klaaar over hvor mye jord som bli med på en liten gulrot?) og pakket! Man ser for seg idyllen med å dyrke og plukke sine egne grønnsaker, så blir man bare gående og luke kveke og fryse i regn og drit, uke etter uke… Så ja… det føles jo så klart bra å være med på noe sånt, men det ble plutselig kanskje ikke verdt det? Vi har jo blitt så bortskjemte, og tid.. det har man jo aldri!

Men så er det mai igjen da, og jeg har visst meldt meg på nok en gang. 100% frivillig altså. For når det hele fikk modnes litt, så synes jeg det er en så positiv og viktig sak at det skal jeg jammen meg prioritere! Også er det faktisk ganske koselig og da, når man først er i gang. Som jeg sa på snapchat i går; sosial hverdagsaktivitet ute i frisk luft et par ganger i måneden. For det kan deffinitift være tungt å stå i åkeren 4-5 timer i strekk. Jeg skrudde på pulsklokka i 40 min når det var på det tyngste, bare for å sjekke, og resultatet ble nesten klin likt den 45min treningsøkta jeg hadde rett før jeg dro dit. Nådde 100% aktivitetsnivå ganske lett den dagen da kan man si.

Dere husker vell denne utsiketen fra i fjor?

Sånn ser det ut når all kveka har bestemt seg for å grave seg ned på én og samme plass. Da må det krefter til. 

Men faktisk det viktigste synes jeg, er at i går var det med seks barn! Hun minste (som hjalp til) var to år dere, to år!!! Og de sprang ikke rundt og lekte, neida, tror du ikke de hjalp til alle sammen, i 5 timer! Til og med hun på to plukket én stein etter den andre og la i bøtta. Jeg ble så imponert. Og de gliste og koste seg. Det kan definitift være like gøy for barna og få være meg på det de voksne gjør, ikke bare at de voksne alltid skal leke med barna. For ikke å snakke om hvor gode verdier vi viser de da, at de får ta og føle på, og selv være med å lage maten helt fra første stund. Ganske sikker på at de ikke sier æsj til den gulrota til høsten…

Det morsomste; sette potet. Når jeg setter meg på denne; flashback til da morfar levde og vi hadde potetåker. Jeg vet ikke om jeg husker det eller om jeg bare husker bildene, men flashback får jeg i alle fall. 

Også høydepunktet; kaffepausen(e)! 

Så ja, det er mye slit, tolmodigheten og det mentale blir satt på prøve, og tid har vi jo ALDRI… men klarer vi ikke DETTE… da er det ikke noe håp ass. Det er vell det minste vi kan gjøre for moder jord, oss sjæl og barna våre?

Heldigvis blir jorda lettere å ha med og gjøre for hvert år (les: mindre kveke!). Dette er tredje året jorda blir brukt, og det var allerede myyyyye lettere i år enn i fjor, så det gav stor motivasjon.

Og til alle i Inderøy og omeng; DET ER 3 PLASSER LEDIG! Vi er 17 stk, men det er plass til 20. Førstemann til mølla! Si i fra om du er interessert. Ta med hele fammen. Du trenger ikke å ha peiling, ikke en gang å vite hva en mark er.

Har du en liten hageflekk selv er det jo såklart helt topp å prøve seg på egen hånd! Om du ikke vet hvor du skal begynne, men har lyst til å prøve: oppsøk et andelslandbruk nær deg.

FB Maren Aasen     IG maren_aasen    Snapchat mareneaa    YouTube Maren Aasen    Surf Kombucha 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *