Tarmfloraen / bakteriefloraen, altså bakteriene vi har i tarmen er kjempeviktige for fordøyelsen og god helse. Du har kanskje hørt om probiotika og prebiotika? Litt forvirrende, men det er ikke det samme…

PROBIOTIKA 

Probiotika er melkesyrebakterier som har vist seg å ha helt spesielle, helsefremmende egenskaper. Disse er gode bakterier som vi har i tarmen, og vi kan innta de både gjennom mat og kosttilskudd. Du finner probiotika i fermentert mat, altså mat som har vært gjennom er gjæring/syrning med melkesyrebakterier. Dette er mat som kefir, yoghurt, sauerkraut/surkål/fermentert kål, kombucha, vannkefir, ost, spekemat, misosuppe, oliven, surdeigsbakst…

PREBIOTIKA 

Prebiotika er ikke bakterier i seg selv, men ”næring” til bakteriene. Prebiotika er  ufordøyelige karbohydrater som stimulerer veksten av de gunstige bakteriene i tykktarmen. Eksempler er frukto-oligosakkarider (FOS), galakto-oligosakkarider (GOS), kostfibre, inulin og resistent stivelse. De går ufordøyd fra tynntarmen og over i tykktarmen, der de spaltes og brytes ned av probiotiske bakterier.

Du finner prebiotika i artiskokk, asparges, sikorirot, hvitløk, løk, purre, hvetespirer, umoden banan, soyabønner, honning, hvete, rug, bygg, havre, kald kokt potet og kald kokt ris

Både pro- og prebiotika er viktige og bør inntas så ofte som mulig. Men for noen kan noen typer prebiotika, eller for mye gi ubehag, så kjenn på hva det er som funker, og hvor mye som går bra.

Når det gjelder probiotika er det best å få i seg disse i naturlig form gjennom mat og drikke. Da får du mange forskjellig bakterier, mens i tilskudd for du noen utvalgte stammer i store doser. Hva gjør det med bakteriefloraen i tarmen vår? Hva skjer når vi slutter å ta tilskuddet? Vi vet rett og slett ikke nok om dette. I perioder kan det helt klart være nødvendig med en kur,  men det er ikke sikkert det er vist i, eller bra å bare ta uten mål og mening. Da er det sikrere og få de i seg via forskjellig fermentert mat og drikke.