Neiiida har ikke født enda. For det første har jeg vært uten mac´en min denne uka, siden Luca sølte på den (!!!) så den black´a. Men en “ny” (brukt) er snart på plass igjen (hadde så klart back-up). Også har vi hatt besøk av søstera til Luca fra London, Saskia. Sååå derfor litt stille på bloggen denne uka. Men nå er det altså bare 14 dager igjen til termin, så her kommer kanskje aller siste gravidoppdatering fra meg.
Absolutt alt er på plass av utstyr og klær og det vi trenger. Jeg har fått “permisjon”.. vel, jobber fortsatt litt da, sånn er det å være selvstendig næringsdrivende. Men jeg tar alt veldig med ro og helt i mitt eget tempo, og Luca gjør alt tungt arbeid, så nå er jeg bare en hjelpende hånd. Dessuten er formen fin, så da går det helt fint å hjelpe til litt, da går jo tiden fortere også. For nå går vi egentlig bare å venter på at det skal skje noe… Han er velkommen ut når som helst for vår del, vi er veldig klare!
Jeg er kjempespent på fødselen! Regner med alle førstegangsfødende er det. Man aaaner jo virkelig ikke hva man går til. Hva er de første tegnene jeg kjenner? Hvor lang tid tar det? Hvor vondt blir det? Vil jeg ha noe smertestillende eller klarer jeg meg uten? Går alt bra.. med meg… og med baby? Er han frisk? Hvordan ser han ut? Klarer jeg å amme? …Så mange spørsmål, men jeg prøver å ikke tenke for mye på det, og heller stole på kroppen, prosessen og de på sykehuset at alt går greit til slutt.
Jeg skal føde på samme sykehus som jeg selv ble født. Det er ikke så mye valg rundt her, så har liksom ikke vært snakk om noe annet. Dessuten er det et veldig fint og bra sykehus, så føler meg trygg der. Noen har anbefalt hjemmefødsel, men det er ikke noe jeg har vurdert. Vi bor 40 min fra sykehuset, så om det skulle skje noe, tror jeg hvert eneste sekund på vei til sykehuset ville føltes som en eeevighet. De som føder hjemme gjør jo ofte det for mer ro og mindre stress.. men jeg er motsatt, jeg hadde nok følt meg mer stresset og urolig her hjemme. Dessuten har et par i familien vært nødt til å ta keisersnitt på grunn av for smalt bekken, så det er en viss sjanse for at det kan skje meg også. Det trenger ikke ha noe å si, og det er ikke noe de sjekker på forhånd, det vurderer de undervis når fødselen er i gang. Men jeg er i alle fall forberedt på at det KAN være en sjanse for det, sånn at jeg ikke blir redd eller skuffet om det plutselig skulle skje.
Jeg håper jeg kan prøve å ligge i badekar, og slippe å bruke epidural, meeen samtidig er jeg virkelig åpen for alt. Jeg tar det som det kommer, og tenker det er dumt å bestemme seg eller ha forventninger om noe på forhånd når jeg ikke aner hva jeg går til eller hva som kommer til å skje underveis.
Så ja, veldig spent! Men gleder meg aller mest til å få det overstått og møte sønnen vår <3
Fødebagen står pakket og klar, waiting game is ON!
Masse lykke til, siste ukene virker sååå lange. Hadde selv hjemmefødsel, men enig med deg at man bør gjøre det man føler seg mest trygg på! Kjempefint å gjøre seg tanker om hva man helst ønsker (feks føde i vann) samtidig som man har i bakhodet at ting kanskje ikke blir som man tenkte/håpet, og det er faktisk helt greit! Hadde selv lest sykt mye om tegn på fødsel var i gang/hva som skjer etterhvert osv, men klarte ikke tenke/bruke noe av dette, man må rett og slett ta ting litt som det kommer. Ellers er det veldig fint med en partner som vet hva du vil/ikke vil, som også kan si i fra ved legen, når man føder er det ikke alltid man får tenkt seg om/sagt i fra om det man ønsker ??
Tusen takk! Synes det har gått fort, helt til nå… de siste dagene mot termin går veeldig sakte, haha :p
Hjemmefødsel går jo stort sett bra det også, og da tviler jeg ikke på at det er en fantastisk opplevelse! Kanskje jeg prøver meg på det en annen gang 😉 Regner med ting ikke kommer til å bli sånn som man ser for seg uansett ja.. så er vel ikke annet å gjøre enn å ta det heeelt som det kommer 😉