Hallo, direkte fra babybobla. Mye har skjedd siden sist post, vi har rett og slett fått et nytt familiemedlem i hus, en baby, baby Khai Lua <3

FØDSELEN

Det hele startet torsdag 28.januar, kvelden fullmånen badet i fjorden. Det siste Luca sa før vi skulle legge oss var «typisk om det setter i gang akkurat når vi skal legge oss så du ikke får noe søvn». Også, 21:30, kjente jeg den første rien. Men kanskje var det falsk alarm, for jeg hadde kjent mye på slike «rier» og kynnere de siste ukene. Vi gikk å la oss, og en time senere kom det en til. Også en til, enda en time senere. Riene tok seg gradvis opp gjennom natta, det ble en halvtime mellom, så et kvarter, så 10 minutter, 8, 7… men smertene var overkommelige. Jeg lot Luca sove, og pustet meg greit gjennom de.

Det ble ikke noe søvn på meg den natta. Jeg prøvde å hvile mellom riene, satt i dusjen med varmt vann på magen, spiste litt, og pakket de siste tingene jeg skulle ha med meg. I 5 tida på morgenen ringte jeg føden, da var det 7-10 min mellom riene, og smertene hadde tatt seg opp. Jeg kjente at det var på tide å dra. De sa vi kunne komme med en gang. Svigermor kom, og vi sa hadet til Noah.

Kjøreturen tok ca 30-40 min. På veien tok riene seg opp, 5 min mellomrom nå. Jeg gikk inn på sykehuset selv, siden Luca måtte vente i bilen til han fikk klarsignal til å komme inn, #coronaregler. Jeg ble sjekket, hadde 4 cm åpning, og smertene økte plutselig kraftig. Just in time. Jeg ble lagt rett på fødesenga med lystgassmaska, akkurat som sist, og Luca fikk komme inn med en gang. Kl. var nå 07.00. Etter et par kraftige rier gikk vannet, og etter to intense timer, kl 09:02, fredag 29.januar, var han ute! Khai Lua ble lagt på brystet mitt, han var frisk og fin, 3500g. For en lettelse!

Jeg opplevde fødselen ganske likt som sist gang, bare enda litt raskere denne gangen. 3t og 20 min aktiv fødsel med Noah, 2 timer med Khai.

Smertene… herregud… like vonde. Ubeskrivelig, og umenneskelig vonde. Jeg hadde bare lystgass og varmeputer denne gangen også, ikke noe annen smertelindring. I det øyeblikket han kom ut, sa jeg til Luca «ALDRI MER!!!», for det var det jeg følte akkurat da. Men så går det to dager, og jeg tar med selv i å se på Khai og tenke «gi meg 10 sånne!!». Det sier vel litt om hormonene som herjer, om smertene, og om kjærligheten.

De neste to ukene var fulle av kos , og vondter. Etterrier!! Det hadde jeg ikke med Noah, men auuu så vondt! Også hoven nedentil etter sying, såre brystvorter, melkespreng, også brystbetennelse oppå det hele.

Nå er det akkurat tre uker siden han kom til verden, og kroppen kjennes veldig bra ut. Jeg går turer, løfter og bærer på Noah, og gjør litt yoga og knipeøvelser. Amminga går kjempebra, han har bra sugetak, og legger på seg godt. Han er så lik Noah, både i utseende men også hvordan han er som baby. Sover og spiser mye, gråter lite 🙂

NAVNET

Også navnet da.. hvordan kom vi frem til det? Det som er litt komisk er at vi hadde en liste med navn som vi grublet og vurderte i 9 måneder, men endte plutselig opp med et helt annet navn, bare to uker før fødsel. Navnene vi hadde på lista som ikke ble valgt (det var noen som gjerne ville se disse), var disse:

Miles, Jaden, Nino, Liam, Charlie, Silver, Mio, Felix, Oliver, William, Billie..

Vi var vel innom flere også, men ingen føltes helt riktig. Men så, en uke før termin, fåreslo jeg litt tilfeldig en kveld; Kai. Luca syntes det var kult, det hadde litt punch. Men hva betyr det, lurte han på. Det betyr hav/sjø (på Hawaii-sk») og da var i alle fall surferen Luca solgt 😉 Fra den uka var det «Kai». Men så, en uke senere, på termindagen, leste jeg tilfeldigvis om supermodellen Gigi Hadid som hadde kalt datteren sin Khai, med H. Ganske tilfeldig og gøy at vi hadde gått for samme navn, men også ganske kult med en H inni der. Vi syntes at det passet enda bedre med Noah sånn, også var det bare 8 stk. i Norge som het det, så det ble litt mere spesielt enn Kai. Så da gikk vi også for Khai, med H. Og mellomnavnet Lua, ble til ganske spontant på fødestua, da han lå på brystet mitt. Han kom da det var fullmåne, og Lua betyr måne på portugisisk. Det var Luca som foreslo det, og jeg syntes det passet fint. Sånn ble det ganske spontant Khai Lua, og det føltes plutselig helt rett! (Men vi kaller han bare Khai til daglig, og det sies «Kai»)

Dagene har bestått av amming, amming og amming. Litt soving innimellom, litt trilleturer når det ikke har vært for kaldt, og besøk hos familien. Jeg jobber litt på pc’n innimellom også, mailer, bestillinger, regninger og fakturering må jo følges opp, så kan jo ikke ta helt fri. Og sånn går no dagan. Vi storkoser oss!